Tja så skal man blogge....

Har bestandig hatt lyst til å blogge, har mye på hjerte til en vær tid, og dette er jo en grei måtte å få det ut på tenker jeg. Vet ikke om det jeg skriver blir så interesant for gud og vær mann og lese men jeg prøver nu allikevel. Har en del skrive feil men dem får dere bare leve med;)

Er ei dame i min beste alder, gift med to barn lever det gode liv etter min mening. Bor i Finnmark har prøvd andre deler av landet i min tidlige ungdom, men der va det for mye folk.
Så jeg tøva i fra meg og dro nordover igjen.
Å her blir æ nok, selv om æ vurdere å flytte vært år når våren ikke kommer. Men så kommer ikke sommeren heller og høsten den kommer, for så å gi meg en fantastisk vinter som varer og varer.... Det er ikke bestandig jeg husker hvorfor jeg bor her, det kan være familien og folkan generelt.... det kan det.

Æ jobbe og studere skal bli vernepleier, tok lang tid før jeg skjønte ka jeg skulle bli, men nu kjennes det riktig ut, har i mange år hatt en utdannelse jeg ikke har trivdes noe særlig med. Probroblemet mitt nu er at jeg trives med å kunne mye, men ikke med å lære det... eller å lese det, kjenner at jeg blir irritert på bøker, som jeg egentlig har høye forventninger til.
nå leser jeg " med downs gjenom livet" Tenkte at dette var en bok som skulle fortelle meg noe om hvordan det er å ha downs, både på godt og vondt. '
Vel jeg har nu lest halve boka og det har vært mye snakk om forstedignostikk, rett og galt i forhold til det. Det er jo vel og bra men alle de med downs som er fjernet kan da ikke si meg noe om hvordan de med downs har det i livet, og jeg forstår at folk kan bli sår men det va da ikke det boka skulle handle om.... så da blir æ irritert